Om Norges klimamål

På FNs klimatoppmøte i Paris i 2015 ble verdens land enige om å stanse den globale oppvarmingen godt under 2 grader, og helst begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Så lenge vi slipper ut CO₂ i atmosfæren, blir verden gradvis varmere. Først når vi slutter å slippe ut CO₂, eller når vi klarer å fange og lagre like mye som vi slipper ut, vil den globale oppvarmingen stanse.

Skal vi klare å stanse temperaturstigningen i tråd med Parisavtalen, begynner vi å få dårlig tid. Den globale gjennomgangen («Global Stocktake» på engelsk), som i 2023 evaluerte verdens innsats for å nå målene i Parisavtalen, viste at hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, må utslippene reduseres med 60 prosent innen 2035 og i 2050 må verden ha netto null CO₂-utslipp.

Norge har signert Parisavtalen. Og vi har vedtatt flere klimamål og mål for utslippskutt for å bidra til at verden når Parisavtalens mål. De mest forpliktende målene er målene som er lovfestet i klimaloven og meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen. Vi har også mål som er vedtatt av Stortinget uten at de står i klimaloven, og mål som er vedtatt av regjeringen uten at de er behandlet av Stortinget.

Dette er Norges klimamål:

Klimamål for 2050-mål: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene skal reduseres med 90–95 prosent sammenlignet med utslippsnivået 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål.

Klimamål for 2030: Norge skal redusere klimagassutslippene innen 2030 med minst 55 prosent, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er meldt inn til FN som Norges bidrag under Parisavtalen. Målet er også lovfestet i Norges lov om klimamål. Dette er et mål vi har sagt at vi skal nå i samarbeid med EU, og vi har også meldt inn til FN at hvis samarbeidet med EU ikke tar oss helt til 55 prosent utslippskutt, kan vi kjøpe kvoter fra land utenfor EU/EØS.

Mål om klimanøytralitet i 2030: Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030. Dette målet ble vedtatt av Stortinget i 2016. Målet innebærer at Norge kompenserer for våre egne årlige utslipp fra og med 2030. Dette kan vi gjøre gjennom deltakelse i EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid.

Norges forpliktelser innen 2030 under klimaavtalen med EU: Norge har sagt at vi skal samarbeide med EU for å oppnå våre klimamål meldt inn under Parisavtalen. Norges klimasamarbeid med EU dekker tre områder:

• Kvotepliktig sektor: Siden 2008 har Norge og norske bedrifter deltatt i EUs kvotemarked. Kvotemarkedet dekker omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleumsvirksomhet. For kvotepliktig sektor har verken EU eller Norge nasjonale forpliktelser om kutt i utslipp. Det er kun satt et tak på hvor store de samlede kvotepliktige utslippene skal være.
• Ikke-kvotepliktig sektor: I 2019 inngikk Norge en klimaavtale med EU som innebærer at vi også samarbeider om å kutte utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor (Innsatsfordelingsforordningen) og skog- og arealbrukssektoren (LULUCF-forordningen). I klimaavtalen med EU er Norge forpliktet til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene (i hovedsak utslipp fra transport, avfall, oppvarming og avfall) med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 2005. Utslippsmålet under Innsatsfordelingsforordningen innebærer ikke bare at utslippene i 2030 må være 40 prosent lavere enn hva de var i 2005. Alle land har også et utslippsbudsjett som innebærer at utslippene – år for år – må reduseres fra og med 2021 til og med 2030.
  
  Både Norge og EU har skjerpet klimamålet i etterkant av at avtalen om klimasamarbeid ble inngått i 2019. Som en konsekvens av dette er det forventet at Norge vil få et forsterket mål under klimaavtalen med EU som innebærer at de ikke-kvotepliktige utslippene må kuttes med 50 prosent innen 2030.
• Skog- og arealbruksektoren: For skog- og arealbruksektoren (LULUCF-forordningen) er det et krav om at utslippene fra skog- og arealbruksektoren ikke kan overstige opptakene i perioden 2021–2025. Norge har et betydelig netto opptak fra skog- og arealbruksektoren, fordi vi har mye skog som binder CO₂. Men det er endringene mot gitte referansenivåer som telles, og ikke sektorens totale opptak og utslipp.
  
  For årene 2021–2025 må Norges samlede netto opptak fra skog- og arealbrukssektoren være 21,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Det blir til sammen 108,5 millioner tonn for hele perioden. Det er forventet at Norges netto opptak vil være på 14,4 millioner tonn i gjennomsnitt per år i 2021-2025. Det er 7,3 millioner tonn lavere per år enn netto null forpliktelsen. For hele perioden ligger Norge an til å ende med et gap mot netto null forpliktelsen på 36,4 millioner tonn.
  
  For perioden 2026–2030 har EU satt et mål om å øke netto-opptaket til 310 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, målt mot netto-opptaket i referanseperioden 2016–2018, som for EU samlet var på 267,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Hvert medlemsland har fått individuelle mål basert på den relative størrelsen på arealet de forvalter. Hvis Norge deltar i det oppdaterte regelverket for skog- og arealbrukssektoren og EU ikke endrer målet, vil Norge trolig måtte øke netto-opptaket med 1,5 millioner tonn sammenlignet med netto-opptaket i perioden 2016–2018. Det betyr at Norges samlede netto opptak må øke fra 14,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til 15,7. Svært usikre beregninger indikerer at Norge ligger an til å få et samlet underskudd målt mot netto opptaks-forpliktelsen, på 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for hele perioden 2026–2030.

Omstillingsmål for 2030: Norske utslipp skal reduseres med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Målet er satt av regjeringen i 2021, men det er ikke vedtatt av Stortinget og det er heller ikke lovfestet i lov om klimamål. Målet innebærer at 2030-målet skal nås kun ved å redusere utslippene i Norge og uten bruk av kvoter i andre land. Dette skiller seg derfor fra det lovfestede Klimamålet for 2030 der vi kan benytte kvoter for å nå målet.

Klimamål for 2035 skal vedtas. I oktober 2024 sendte regjeringen et forslag om endring av klimaloven på høring som innebærer at det skal vedtas et nytt mål for 2035. Dette målet skal både lovfestes i Norges lov om klimamål og meldes inn til FN som vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen.

I tillegg til klimamålene har Stortinget også vedtatt utslippsmål for ulike sektorer:

Mål om 50 prosent lavere utslipp fra transport: I 2021 vedtok Stortinget en ambisjon om å halvere de ikke-kvotepliktige transportutslippene i 2030 sammenliknet med 2005.

Mål om 50 prosent lavere utslipp fra sjøfart og fiske: I 2021 vedtok Stortinget en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenliknet med 2005.

Mål om 50 prosent lavere utslipp fra produksjon av olje og gass: I 2020 ba Stortinget regjeringen legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Forvirret?

Alle klimamålene og målene for utslippskutt i ulike sektorer kan være vanskelig å få oversikt over og det kan være enda vanskeligere å følge med på hvordan Norge ligger an. Muligheten for at land kan «ordne seg» gjennom fleksible ordninger som kvotekjøp gjør det ikke enklere.

Men midt i all denne kompleksiteten er det viktig å ikke glemme hovedpoenget: Utslippene må til null.

Med Parisavtalen er Norge forpliktet til å gjøre det vi kan for å bidra til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader. Dette krever raske og betydelige utslippskutt, og innen 2050 må utslippene i Norge, som i resten av verden, være i null.